Punatassun Meraviglioso EB "Dino" 2004
født 11. september 2002, nøyaktig ett år etter WTC katastrofen i New York.
født 11. september 2002, nøyaktig ett år etter WTC katastrofen i New York.
Dino er dessverre avlivet. Han led av allmen redsel og
hadde det ikke bra i hodet sitt. Dino leve under
konstant stress som ble forårsaket av sin egen
panikkangst. Det eneste stedet han følte seg trygg var
innom hjemmets fire vegger der ingen utenforstående
var innen rekkevidde. Vi var redde for at han i sin
redsel kunne fly på noen og det holdt på å bli en risiko
som vi ikke torde ta. Derfor besluttet vi å avlive han
etter å ha prøvd mye for å få han til å føle seg trygg.
Dino var for følsom for denne verden og nå springer
han sikkert glad og fornøyd rundt der oppe i
lagottohimmelen, sikkert ikke redd for noe.
hadde det ikke bra i hodet sitt. Dino leve under
konstant stress som ble forårsaket av sin egen
panikkangst. Det eneste stedet han følte seg trygg var
innom hjemmets fire vegger der ingen utenforstående
var innen rekkevidde. Vi var redde for at han i sin
redsel kunne fly på noen og det holdt på å bli en risiko
som vi ikke torde ta. Derfor besluttet vi å avlive han
etter å ha prøvd mye for å få han til å føle seg trygg.
Dino var for følsom for denne verden og nå springer
han sikkert glad og fornøyd rundt der oppe i
lagottohimmelen, sikkert ikke redd for noe.
Dvergpudlene Gullit og Robin
Gullit, en sort dvergpuddel flyttet inn til oss høsten 1992. Jeg var ikke så veldig
begeistret for å få hund i huset, men etter et visst press fra resten av familen ga
jeg etter. De ønsket seg riktignok en større og "tøffere" hund, men de ga seg da
de skjønte at det ble puddel eller ingenting. Gullit var en herlig og kosete hund,
men han var også bestemt på hva han ville. Og han ville ikke være alene
hjemme når vi var på jobb. Det var ett å gjøre, skaffe selskapshund til Gullit så
han ikke følte seg så alene. Randi hadde to brune valper hun hadde stor tro på,
en hanne og en tispe. Vi kjøpte 1/2 Robin og den løsningen viste seg å være
vellykket. De to guttene trivdes godt sammen. Med Robin startet et nytt
kapittel med hundeutstillinger, han ble norsk og svensk champion 1 1/2 år
gammel. Jeg ble litt hektet på utstillinger, men ikke på børsting og utstillingsklipp
av puddel.
Nå er dessverre de to borte, men de satte sitt preg på oss og nå kan vi ikke
tenke oss å være uten hunder.
begeistret for å få hund i huset, men etter et visst press fra resten av familen ga
jeg etter. De ønsket seg riktignok en større og "tøffere" hund, men de ga seg da
de skjønte at det ble puddel eller ingenting. Gullit var en herlig og kosete hund,
men han var også bestemt på hva han ville. Og han ville ikke være alene
hjemme når vi var på jobb. Det var ett å gjøre, skaffe selskapshund til Gullit så
han ikke følte seg så alene. Randi hadde to brune valper hun hadde stor tro på,
en hanne og en tispe. Vi kjøpte 1/2 Robin og den løsningen viste seg å være
vellykket. De to guttene trivdes godt sammen. Med Robin startet et nytt
kapittel med hundeutstillinger, han ble norsk og svensk champion 1 1/2 år
gammel. Jeg ble litt hektet på utstillinger, men ikke på børsting og utstillingsklipp
av puddel.
Nå er dessverre de to borte, men de satte sitt preg på oss og nå kan vi ikke
tenke oss å være uten hunder.
| Foto Eva Date |
| Snorre og Gullit |
| Gullit på tur |
| Robin på vedhogst |
| Nyheter / News |
| KENNEL NR 35 OPPDRETT AV LAGOTTO ROMAGNOLO TIL MINNE |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Cara "Dahna av Nr 35" og Naxos Delle Farnie juni 2011
døde med 5 dagers mellomrom.
døde med 5 dagers mellomrom.
Verdens beste Cara er død, 9 1/2 år gammel og det er så trist. Den
bortskjemte Cara var alltid glad og matvraket Cara veldig oppfinnsom når
det gjaldt å skaffe seg noe å spise utenom måltidene. Det var ikke få ganger
hun ble syk av "delikatesser" hun fant ute i naturen, hun sjekka
kjøkkenbenken flere ganger om dag og noen få ganger klarte hun også å få
tilgang til forsekken. Vi var mange ganger redd for at hun skulle spise seg i
hjel - men det gikk bra :-)
Hun elsket å svømme og kunne svømme rundt så lenge hun fikk lov, hvis
det var for kaldt fant hun seg gjerne enn sølepytt som hun gikk rundt i og
lot som om hun svømte.
Da Cara var 6 mnd og fikk sin første løpetid begynte hun å miste pelsen,
likt på begge sidene, hun mistet mere og mere pels etter hvert, men hun
klarte seg bra gjennom de kalde vintrene med kåpen sin på. Etter hvert fikk
hun smerter enten i ryggen eller hoftene sine og hun gikk på smertestillende
i flere år. Så begynte hun å bli blind og på slutten så hun ikke mye, men hun
visste råd og fulgte etter sin mor Mena ute i naturen. Så plutselig en dag
kom hun inn i hytta etter morgenturen sin, la seg i stolen og ble liggende
uten å spise, drikke og med høy feber. Det ble et par turer til veterinæren og
etter 5 dager fant vi en lang tykk pølse på den ene siden, muligens kreft?
Cara var så syk at vi valgte å avlive henne.
bortskjemte Cara var alltid glad og matvraket Cara veldig oppfinnsom når
det gjaldt å skaffe seg noe å spise utenom måltidene. Det var ikke få ganger
hun ble syk av "delikatesser" hun fant ute i naturen, hun sjekka
kjøkkenbenken flere ganger om dag og noen få ganger klarte hun også å få
tilgang til forsekken. Vi var mange ganger redd for at hun skulle spise seg i
hjel - men det gikk bra :-)
Hun elsket å svømme og kunne svømme rundt så lenge hun fikk lov, hvis
det var for kaldt fant hun seg gjerne enn sølepytt som hun gikk rundt i og
lot som om hun svømte.
Da Cara var 6 mnd og fikk sin første løpetid begynte hun å miste pelsen,
likt på begge sidene, hun mistet mere og mere pels etter hvert, men hun
klarte seg bra gjennom de kalde vintrene med kåpen sin på. Etter hvert fikk
hun smerter enten i ryggen eller hoftene sine og hun gikk på smertestillende
i flere år. Så begynte hun å bli blind og på slutten så hun ikke mye, men hun
visste råd og fulgte etter sin mor Mena ute i naturen. Så plutselig en dag
kom hun inn i hytta etter morgenturen sin, la seg i stolen og ble liggende
uten å spise, drikke og med høy feber. Det ble et par turer til veterinæren og
etter 5 dager fant vi en lang tykk pølse på den ene siden, muligens kreft?
Cara var så syk at vi valgte å avlive henne.
Naxos delle Farnie døde av lymfekreft 13 år gammel. Han kom til Norge 9
1/2 år gammel fra kennel i Italia. Han likte ikke å være innestengt hverken i
bur eller hundegård, det var ikke noe problem for han å klatre over 2 1/2
mtr høye gjerder bare for å slippe fri. Eieren i Italia ville at Naxos skulle få
komme til Norden for å få det godt på sine gamle dager. Og Naxos fikk
det godt på gården hos fam Sunnset i Soknedalen. Han ble "gårdsgutt" og
gikk fritt ute de par siste årene.
Mange syntes jeg var "gal" som importerte en gammel kennelhund, med
han viste seg å være en pen og trivelig hanne med godt gemytt. Naxos ble
Norsk og svensk champion og Veteranverdensvinner før vi avssluttet en
kort og hektisk utstillingskarriere. Han fikk også hilse på noen norske
tisper og dem tok han seg rutinert av og det ble en del fine valper etter han.
1/2 år gammel fra kennel i Italia. Han likte ikke å være innestengt hverken i
bur eller hundegård, det var ikke noe problem for han å klatre over 2 1/2
mtr høye gjerder bare for å slippe fri. Eieren i Italia ville at Naxos skulle få
komme til Norden for å få det godt på sine gamle dager. Og Naxos fikk
det godt på gården hos fam Sunnset i Soknedalen. Han ble "gårdsgutt" og
gikk fritt ute de par siste årene.
Mange syntes jeg var "gal" som importerte en gammel kennelhund, med
han viste seg å være en pen og trivelig hanne med godt gemytt. Naxos ble
Norsk og svensk champion og Veteranverdensvinner før vi avssluttet en
kort og hektisk utstillingskarriere. Han fikk også hilse på noen norske
tisper og dem tok han seg rutinert av og det ble en del fine valper etter han.
