Hei!
Jeg heter Eli Haller og min mann og jeg bor i Trondheim, Norge.
Vi har et lite Lagotto Romagnolo oppdrett under navnet Nr 35.
Jeg heter Eli Haller og min mann og jeg bor i Trondheim, Norge.
Vi har et lite Lagotto Romagnolo oppdrett under navnet Nr 35.
I 1992 fikk vi vår første hund, vi ble forverter for
dvergpuddelen Gullit. Han trivdes ikke alene hjemme når vi
var på jobb, så vi ble nødt til å skaffe en "selskapshund" for
Gullit. Robin, en brun dvergpuddel kom i huset. Robin var en
utstillingsstjerne og ble Norsk og Svensk utstillingschampion
1 1/2 år gammel. Han syntes ikke det var så veldig morsomt
på utstilling og etter hvert fikk han viljen sin og ble ikke stilt
ut mere.
Nå er dessverre både Gullit og Robin borte, men vi kommer
ikke til å glemme de to personlighetene.
dvergpuddelen Gullit. Han trivdes ikke alene hjemme når vi
var på jobb, så vi ble nødt til å skaffe en "selskapshund" for
Gullit. Robin, en brun dvergpuddel kom i huset. Robin var en
utstillingsstjerne og ble Norsk og Svensk utstillingschampion
1 1/2 år gammel. Han syntes ikke det var så veldig morsomt
på utstilling og etter hvert fikk han viljen sin og ble ikke stilt
ut mere.
Nå er dessverre både Gullit og Robin borte, men vi kommer
ikke til å glemme de to personlighetene.
Vi var på leting etter en ny rase og gode
venner fant ut at det var Lagotto vi skulle
ha. Jeg lette på internett og fant litt
lagottostoff, men mye var det ikke i 1997.
På verdensutstillingen i Finland samme år
fikk jeg for første gang se lagotto. Jeg
snakket med lagottoeiere, bl.a. Renee
Willes og fikk se Menas mamma for
første gang. Jeg ble overbevist om at en
sånn hund skulle vi også ha.
venner fant ut at det var Lagotto vi skulle
ha. Jeg lette på internett og fant litt
lagottostoff, men mye var det ikke i 1997.
På verdensutstillingen i Finland samme år
fikk jeg for første gang se lagotto. Jeg
snakket med lagottoeiere, bl.a. Renee
Willes og fikk se Menas mamma for
første gang. Jeg ble overbevist om at en
sånn hund skulle vi også ha.
I februar 1999 fikk vi gladmeldingen om at en liten tispevalp ventet på oss hos Cecilia Karlsson i Lit. Vi
reiste og hentet Mena i påsken 1999. Bernt hadde ikke sett lagotto før og syntes vel egentlig ikke noe om
rasen, men han skiftet mening ganske snart etter at vi hadde hentet Mena. En aktiv liten valp kom i huset og
møblene bærer enda preg av Menas skarpe tenner. Heldigvis har hun sluttet med gnagingen, men hun graver
fortsatt hull i hagen. Hvis vi ikke ser oss for så er det fort gjort å snuble i ett av Menas mange hull. Vi fyller
på jord og sår gressfrø, men like etterpå dukker det opp enda et hull. Hun blir tilgitt ganske fort for hun er ei
positiv og glad jente som det er vanskelig å være sint på lenge av gangen.
reiste og hentet Mena i påsken 1999. Bernt hadde ikke sett lagotto før og syntes vel egentlig ikke noe om
rasen, men han skiftet mening ganske snart etter at vi hadde hentet Mena. En aktiv liten valp kom i huset og
møblene bærer enda preg av Menas skarpe tenner. Heldigvis har hun sluttet med gnagingen, men hun graver
fortsatt hull i hagen. Hvis vi ikke ser oss for så er det fort gjort å snuble i ett av Menas mange hull. Vi fyller
på jord og sår gressfrø, men like etterpå dukker det opp enda et hull. Hun blir tilgitt ganske fort for hun er ei
positiv og glad jente som det er vanskelig å være sint på lenge av gangen.
17. desember i 2001 fikk Mena sitt første valpekull. Det ble 3 hanner og 2 tisper.
Vi beholdte Cara (Dahna av Nr 35) og hun er ei kjempeglad jente som alltid ser optimistisk på livet og er på
evig leting etter mat og godbiter. Hun engasjerer seg også i å grave i hagen og hjelper sin mor så godt hun
kan. Cara har pelsfeil og derfor skal hun ikke brukes i avl.
Vi beholdte Cara (Dahna av Nr 35) og hun er ei kjempeglad jente som alltid ser optimistisk på livet og er på
evig leting etter mat og godbiter. Hun engasjerer seg også i å grave i hagen og hjelper sin mor så godt hun
kan. Cara har pelsfeil og derfor skal hun ikke brukes i avl.
Hytta er en annen av "drømmeplassene" til hundene. Der får de
løpe fritt i terrenget. Mena liker å finne storfugl og jage dem opp.
Cara er badenymfe og det beste hun vet er å svømme. Ut på tur
med båten er også populært.
løpe fritt i terrenget. Mena liker å finne storfugl og jage dem opp.
Cara er badenymfe og det beste hun vet er å svømme. Ut på tur
med båten er også populært.
Julaften 2004 ble et nytt vendepunkt i livet vårt. Vår eldste sønn
Tore og Camilla ga oss den fineste julegaven vi kunne få - lille Jens.
Tore og Camilla ga oss den fineste julegaven vi kunne få - lille Jens.
Lyn-Jens på vei til karneval.
Han stiller inn røntgensynet, fokuserer
strålen på deg, og skjuler det hele bak et
smil. Dermed er du sjarmert ned i
knestående.
Han stiller inn røntgensynet, fokuserer
strålen på deg, og skjuler det hele bak et
smil. Dermed er du sjarmert ned i
knestående.
| Gullit og Mena på fisketur |
| Asterix, Cara, Mena og Gullit |
Robin og Gullit
| Pappa Tore og Jens 3 1/2 måned |